13.2. Å tilpasse det grafiske grensesnittet

13.2.1. Valg av skjermstyrer

The graphical interface only provides display space. Running the X server by itself only leads to an empty screen, which is why most installations use a display manager to display a user authentication screen and start the graphical desktop once the user has authenticated. The three most popular display managers in current use are gdm3 (GNOME Display Manager), sddm (suggested for KDE Plasma) and lightdm (Light Display Manager). More alternatives exist and can be found by searching for the x-display-manager virtual package.

Since the Falcot Corp administrators have opted to use the GNOME desktop environment, they logically picked gdm3 as a display manager too. The /etc/gdm3/daemon.conf configuration file has many options (the list can be found in the /usr/share/gdm/gdm.schemas schema file) to control its behavior while /etc/gdm3/greeter.dconf-defaults contains settings for the greeter “session” (more than just a login window, it is a limited desktop with power management and accessibility related tools). Note that some of the most useful settings for end-users can be tweaked with GNOME's control center.

13.2.2. Å velge en vindushåndterer

Siden hvert grafisk skrivebord tilbyr sin egen vindusbehandler, er hvilken vindusbehandling du velger vanligvis gitt av hvilket skrivebord du har valgt. GNOME bruker mutter-vindusbehandleren, Plasma bruker kwin, og Xfce (som vi presenterer senere) har xfwm. Unix-filosofien tillater alltid bruk av vindusbehandler etter eget valg, men å følge anbefalingene lar en administrator dra best nytte av integreringsarbeidet ledet av hvert prosjekt.

DET GRUNNLEGGENDE Vindushåndterer

Vindusbehandleren viser «pynten» rundt vinduene som hører til de programmene som da kjører, som inkluderer rammer og tittellinjen. Den gjør det også mulig å redusere, gjenopprette, maksimere, og skjule vinduer. De fleste vindusbehandlere tilbyr også en meny som dukker opp når skrivebordet klikkes på en bestemt måte. Denne menyen gir muligheten til å lukke vinduhåndtererøkten, starte nye programmer, og i noen tilfeller, endre til en annen vindusbehandler (hvis installert).

Older computers may, however, have a hard time running heavyweight graphical desktop environments. In these cases, a lighter alternative (search for the x-window-manager virtual package) should be used. “Light” (or small footprint) window managers include WindowMaker (in the wmaker package), afterstep, icewm, blackbox, fluxbox, or openbox. In these cases, the system should be configured so that the appropriate window manager gets precedence; the standard way is to change the x-window-manager alternative with the command update-alternatives --config x-window-manager.

DEBIANSPESIALITET Alternativer

Debian-politikken lister opp en rekke standardiserte kommandoer som kan utføre en bestemt handling. For eksempel bruker x-window-manager-kommandoen en vindushåndterer. Men Debian tilordner ikke denne kommandoen til en bestemt vindusbehandler. Administratoren kan velge hvilken håndterer som skal tas i bruk.

For hver vindusbehandler registrerer den relevante pakken derfor den aktuelle kommandoen som et mulig valg for x-window-manager sammen med en tilknyttet prioritet. Om administratoren ikke setter opp dette eksplisitt, tillater denne prioriteringen å plukke ut den beste installerte vindusbehandleren når den generiske kommandoen kjøres.

Both the registration of commands and the explicit configuration involve the update-alternatives script. Choosing where a symbolic command points at is a simple matter of running update-alternatives --config symbolic-command. This script creates (and maintains) symbolic links in the /etc/alternatives/ directory, which in turn references the location of the executable. As time passes, packages are installed or removed, and/or the administrator makes explicit changes to the configuration. When a package providing an alternative is removed, the alternative automatically goes to the next best choice among the remaining possible commands.

Ikke alle symbolske kommandoer er eksplisitt oppført av Debian-politikken; noen av Debians pakkevedlikeholdere valgte bevisst å bruke denne mekanismen i mindre enkle tilfelle der den fortsatt gir interessant fleksibilitet (eksempler er x-www-browser, www-browser, cc, c++, awk, og så videre).

13.2.3. Menyhåndtering

Modern desktop environments and many window managers provide menus listing the available applications for the user. In order to keep menus up-to-date in relation to the actual set of available applications, each package usually provides a .desktop file in /usr/share/applications. The format of those files has been standardized by FreeDesktop.org:

→ https://specifications.freedesktop.org/desktop-entry-spec/latest/

The applications menus can be further customized by administrators through system-wide configuration files as described by the “Desktop Menu Specification”. End-users can also customize the menus with graphical tools such as kmenuedit (in Plasma), alacarte (in GNOME) or menulibre.

→ https://specifications.freedesktop.org/menu-spec/latest/