8.9. Andre oppsett: Synkronisering av tid, logger, dele tilgang …

De mange delene som er listet i denne seksjonen, er nyttig å kjenne til for alle som ønsker å mestre alle aspekter ved oppsett av GNU/Linux-systemet. De er imidlertid behandlet i korthet, og referer ofte til dokumentasjonen.

8.9.1. Tidssone

DET GRUNNLEGGENDE Symbolske lenker

En symbolsk lenke er en peker til en annen fil. Når du åpner den, vil filen som den peker til åpnes. Fjerning av linken vil ikke slette filen den peker til. Likeledes har den ikke sitt eget sett med tillatelser, men beholder heller rettighetene til sitt mål. Endelig kan den peke til alle typer filer: Kataloger, spesialfiler (kontakter, navnede kanaler, enhetsfiler, etc.), og til og med andre symbolske lenker.

ln -s mål lenkenavn-kommandoen lager en symbolsk lenke, kalt lenkenavn, som peker til mål.

Hvis målet ikke eksisterer, er koblingen «ødelagt», og forsøke å få tilgang til det vil resultere i en feilmelding om at målfilen ikke eksisterer. Hvis koblingen peker til en annen link, får du en «kjede» av lenker som blir til en «syklus» der ett av målene peker på de foregående. I dette tilfellet vil tilgangen til en av lenkene i syklusen resultere i en bestemt feil («for mange nivåer med symbolske lenker»). Dette betyr at kjernen gir opp etter flere runder med syklusen.

The timezone, configured during initial installation, is a configuration item for the tzdata package. To modify it, use the dpkg-reconfigure tzdata command, which allows you to choose the timezone to be used in an interactive manner. Its configuration is stored in the /etc/timezone file. Additionally, /etc/localtime becomes a symbolic link to the corresponding file in the /usr/share/zoneinfo; the file that contains the rules governing the dates where daylight saving time (DST) is active, for countries that use it.

Når du trenger å endre tidssonen midlertidig, bruk miljøvariabelen TZ, som tar prioritet over systemstandarden som er satt:

$ date
Thu Sep  2 22:29:48 CEST 2021
$ TZ="Pacific/Honolulu" date
Thu 02 Sep 2021 10:31:01 AM HST

MERK Systemklokke, maskinvareklokke

Det er to tidskilder i en datamaskin. Datamaskinenes hovedkort har en maskinvareklokke, kalt «CMOS klokke». Denne klokken er ikke veldig presis, og gir heller trege aksesstider. Operativsystemkjernen har sin egen programvareklokke, som selv holder seg oppdatert (muligens med hjelp av tidstjenere, se Seksjon 8.9.2, «Tidssynkronisering»). Denne systemklokken er generelt mer nøyaktig, spesielt siden den ikke trenger tilgang til maskinvarevariabler. Men siden den bare finnes i et påslått minne, er den nullet ut når maskinen startes opp. I motsetning til en CMOS-klokke, som har et batteri, og derfor «overlever» omstart, eller når maskinen er stanset. Systemklokken er derfor satt fra CMOS-klokken under oppstart, og CMOS-klokken oppdateres når maskinen stanses (for å ta hensyn til mulige endringer eller korreksjoner hvis den er feil justert).

I praksis er det et problem, fordi CMOS-klokken er noe mer enn en teller, og ikke inneholder informasjon om tidssonen. Det er et valg av som skal gjøres om denne tolkningen: Enten kan systemet anse at det kjører i universell tid (UTC, tidligere GMT), eller i lokal tid. Dette valget kan virke enkelt, men ting er faktisk mer kompliserte: Som et resultat av sommertid, er dette ikke konstant. Resultatet er at systemet ikke har mulighet til å finne ut om forskyvningen er riktig, spesielt i perioder med tidsendringer. Siden det alltid er mulig å rekonstruere lokal tid fra universell tid og tidssoneinformasjon, anbefaler vi på det sterkeste å sette CMOS-klokken i universell tid.

Unfortunately, some Windows systems in their default configuration ignore this recommendation; they keep the CMOS clock on local time, applying time changes when booting the computer by trying to guess during time changes if the change has already been applied or not. This works relatively well, as long as the system has only Windows running on it. But when a computer has several systems (whether it be a “dual-boot” configuration or running other systems via virtual machine), chaos ensues, with no means to determine if the time is correct. If you absolutely must retain Windows on a computer, you should either configure it to keep the CMOS clock as UTC (setting the registry key HKLM\SYSTEM\CurrentControlSet\Control\TimeZoneInformation\RealTimeIsUniversal to “1” as a DWORD), or use hwclock --localtime --set on the Debian system to set the hardware clock and mark it as tracking the local time (and make sure to manually check your clock in spring and autumn).

8.9.2. Tidssynkronisering

Tidssynkronisering som kan virke overflødig på en datamaskin, er meget viktig i et nettverk. Siden brukerne ikke har adgang til å endre dato og tid, er det viktig at denne informasjonen er nøyaktig for å unngå forvirring. Videre, å ha synkronisert alle datamaskiner i et nettverk gir bedre kryssreferanseinformasjon fra loggene på forskjellige maskiner. Dermed, i tilfelle av angrep, er det lettere å rekonstruere den kronologiske rekkefølge av handlinger på de forskjellige maskinene som er kompromittert. Data som samles inn på flere maskiner for statistiske formål vil ikke gjøre mye nytte hvis de ikke er synkronisert.

DET GRUNNLEGGENDE NTP

NTP (Network Time Protocol / Nettverk tidsprotokoll) gjør det mulig for en maskin å synkronisere seg med andre ganske nøyaktig, tatt i betraktning forsinkelser forårsaket av overføring av informasjon over nettverket, og andre mulige forskyvninger.

Mens det er mange NTP-tjenere på Internett, kan de mer populære bli overbelastet . Det er derfor vi anbefaler å bruke pool.ntp.org-NTP-tjener, som i realiteten er en gruppe maskiner som har blitt enige om å tjene som offentlige NTP-tjenere. Du kan til og med begrense bruken til en under-gruppe som er spesifikk for et land, for eksempel med us.pool.ntp.org for United States, eller ca.pool.ntp.org for Canada, etc.

Men hvis du klarer et stort nettverk, anbefales det at du installerer din egen NTP-tjener, noe som vil gi synkronisering med offentlige servere. I dette tilfellet kan alle de andre maskinene på nettverket bruke din interne NTP-tjener i stedet for å øke belastningen på de offentlige tjenerne. Du vil også øke homogeniteten med dine klokker, ettersom alle maskinene blir synkronisert fra samme kilde, og denne kilden er svært nær når en tenker på nettverkets overføringstid.

8.9.2.1. For arbeidsstasjoner

Ettersom arbeidsstasjonene regelmessig blir omstartet (selv om det bare er for å spare energi), er det nok å synkronisere dem med NTP ved oppstart. For å gjøre dette, kan du installere ntpdate-pakken. Du kan om nødvendig endre NTP-tjeneren som brukes ved å endre /etc/default/ntpdate-filen.

8.9.2.2. For tjenere

Tjenere er bare sjelden startet på nytt, og det er svært viktig at tidssystemet deres er korrekt. For å opprettholde riktig klokkeslett permanent må du installere en lokal NTP-tjener, en tjeneste som tilbys i ntp-pakken. Med standardinnstillinger vil tjeneren synkroniseres med pool.ntp.org, og gi tid som svar på forespørsler som kommer fra det lokale nettverket. Du kan sette den opp ved å redigere /etc/ntp.conf-filen. Den viktigste endringen er NTP-tjeneren som den henviser til. Hvis nettverket har mange tjenere, kan det være nyttig å ha en lokal tidstjener som synkroniseres med offentlige tjenere, og brukes som en tidskilde av de andre tjenerne i nettverket.

8.9.3. Roterende loggfiler

Loggfiler kan vokse, raskt, og det er nødvendig å arkivere dem. Den vanligste ordningen er et roterende arkiv: Loggfilen blir regelmessig arkivert, og bare de siste X-arkivene beholdes. logrotate, programmet som er ansvarlig for disse rotasjonene, følger retningslinjer gitt i /etc/logrotate.conf-filen, og alle filene i /etc/logrotate.d/-mappen. Administratoren kan endre disse filene hvis de ønsker å innrette seg etter loggrotasjonsopplegget som Debian definerer. Manualsiden logrotate(1) beskriver alle de tilgjengelige valgene i disse oppsettsfilene. Du kan, om du ønsker det, øke antall filer som beholdes i loggrotasjonen, eller flytte loggfilene til en bestemt mappe øremerket til å arkivere dem, i stedet for å slette dem. Du kan også sende dem via e-post for å arkivere dem andre steder.

logrotate-programmet kjøres daglig av cron-kjøreplanprogram (beskrevet i Seksjon 9.7, «Planlegge oppgaver i tide med cron og atd»).

8.9.4. Å dele administratorrettigheter

Ofte arbeider flere administratorer på det samme nettverket. Å dele rotpassordet er ikke veldig elegant, og åpner døren for misbruk på grunn av anonymitet slik deling medfører. Løsningen på dette problemet er sudo-programmet, som tillater visse brukere å utføre visse kommandoer med spesielle rettigheter. I det vanligste tilfelle lar sudo en klarert bruker å utføre enhver kommando som rot. For å gjøre dette kjører brukeren bare sudo command, og autentiserer ved å bruke sitt personlige passord.

When installed, the sudo package gives full root rights to members of the sudo Unix group. To delegate other rights, the administrator can use the visudo command, which allows them to modify the /etc/sudoers configuration file (here again, this will invoke the vi editor, or any other editor indicated in the EDITOR environment variable). Alternatively they might put rules in small files in /etc/sudoers.d/ as long as this directory is included by /etc/sudoers via @includedir /etc/sudoers.d, which is the default for Debian. Adding a line with username ALL=(ALL) ALL allows the user in question to execute any command as root.

More sophisticated configurations allow authorization of only specific commands to specific users. All the details of the various possibilities are given in the sudoers(5) manual page.

8.9.5. Liste med monteringspunkter

DET GRUNNLEGGENDE Montering og avmontering

In a Unix-like system such as Debian, files are organized in a single tree-like hierarchy of directories. The / directory is called the “root directory”; all additional directories are sub-directories within this root. “Mounting” is the action of including the content of a peripheral device (often a hard drive) into the system's general file tree. As a consequence, if you use a separate hard drive to store users' personal data, this disk will have to be “mounted” in the /home/ directory (during installation you already made relevant choices, see Seksjon 4.2.13.1, «Veiledet partisjonering») The root filesystem is always mounted at boot by the kernel; other devices are often mounted later during the startup sequence or manually with the mount command.

Noen flyttbare enheter blir montert automatisk ved tilkobling, spesielt når du bruker GNOME, Plasma eller andre grafiske skrivebordsmiljøer . Andre må monteres manuelt av brukeren. Likeledes må de være demontert (fjernet fra fil-treet). Vanlige brukere har vanligvis ikke tillatelse til å kjøre mount og umount-kommandoer. Administratoren kan imidlertid godkjenne disse operasjonene (individuelt for hvert monteringspunkt) ved å inkludere user-valget i /etc/fstab-filen.

The mount command can be used without arguments to list all mounted filesystems (as found in /proc/mounts as well); you can execute findmnt --fstab to show only the filesystems from /etc/fstab. The following parameters are required to mount or unmount a device - for the complete list, please refer to the corresponding man pages, mount(8) and umount(8). For simple cases, the syntax is simple too: for example, to mount the /dev/sdc1 partition, which has an ext3 filesystem, into the /mnt/tmp/ directory, you would simply run mount -t ext3 /dev/sdc1 /mnt/tmp/.

The /etc/fstab file gives a list of all possible mounts that happen either automatically on boot or manually for removable storage devices. Each mount point is described by a line with several space-separated fields:

file system: this indicates where the filesystem to be mounted can be found, it can be a local device (hard drive partition, CD-ROM) or a remote filesystem (such as NFS or even SSHFS).
This field is frequently replaced with the unique ID of the filesystem (which you can determine with blkid device) prefixed with UUID=. This guards against a change in the name of the device in the event of addition or removal of disks, or if disks are detected in a different order. Seksjon 8.8.1, «Identifisere diskene» covers this topic in more detail.
monteringspunkt: Dette er plasseringen i det lokale filsystemet der enheten, eksternt system, eller partisjonen vil bli montert.
skrive: Dette feltet definerer filsystemet som brukes på den monterte enheten.ext4, ext3, vfat, ntfs, btrfs, xfs er noen få eksempler.
DET GRUNNLEGGENDE NFS, et filsystem i nettverk
NFS er et nettverksfilsystem. Under Linux tillater det transparent tilgang til eksterne filer ved å inkludere dem i det lokale filsystemet.
A complete list of known filesystems is available in the mount(8) manual page. The swap special value is for swap partitions; the auto special value tells the mount program to automatically detect the filesystem (which is especially useful for disk readers and USB keys, since each one might have a different filesystem);
alternativer: det er mange av dem, avhengig av filsystemet, og de er dokumentert i manualsiden mount. De vanligste er
- rw eller ro, som respektivt betyr at enheten vil bli montert med lese/skrive eller skrivebeskyttede tillatelser.
- noauto deaktiverer automatisk montering ved oppstart.
- nofail tillater oppstarten å fortsette selv når enheten ikke er til stede. Sørg for å sette dette alternativet for eksterne harddisker som kan være koblet fra når du starter, fordi systemd virkelig sikrer at alle monteringspunkter som må være automatisk montert , faktisk er montert før oppstartsprosessen blir ferdigstilt. Merk at du kan kombinere dette med x-systemd.device-timeout=5s for å be systemd om ikke å vente mer enn 5 sekunder før enheten vises (se systemd.mount(5)).
- user autoriserer alle brukere til å montere dette filsystemet (en operasjon som ellers ville være begrenset til rotbrukeren).
- defaults betyr gruppen av standardvalg: rw, suid, dev, exec, auto, nouser og async, som hver individuelt kan bli deaktivert etter defaults ved å legge til nosuid, nodev og så videre for å blokkere suid, dev og så videre. Å legge til user-valget reaktiverer den, da defaults inkluderer nouser.
dump: dette feltet er nesten alltid satt til 0 og egentilig et relikvie. Når det er større enn null forteller det dump-verktøyet at partisjonen inneholder data som skal sikkerhetskopieres ofte. Verktøyet støtter kun Ext2/3/4-filsystemer og bruker verdien her når kjørt via dump -W eller dump -w for å bestemme hvilke partisjoner som trenger sikkerhetskopiering. Sjekk eksemplene i /usr/share/doc/dump/examples/ hvis du vil bruke denne funksjonen. Det finnes dog bedre funksjoner for å sikkerhetskopiere et filsystem, som f.eks. fsarchiver.
pass: Dette siste feltet indikerer om integriteten til filsystemet bør sjekkes ved oppstart, og i hvilken rekkefølge denne sjekken skal utføres. Hvis det er 0, blir ingen sjekk utført. Rotfilsystemet skal ha verdien 1, mens andre permanente filsystemer får verdien 2.

Eksempel 8.5. Eksempel /etc/fstab fil

# /etc/fstab: static file system information.
#
# Use 'blkid' to print the universally unique identifier for a
# device; this may be used with UUID= as a more robust way to name devices
# that works even if disks are added and removed. See fstab(5).
#
# systemd generates mount units based on this file, see systemd.mount(5).
# Please run 'systemctl daemon-reload' after making changes here.
#
# <file system>                           <mount point>   <type>      <options>         <dump>  <pass>
# / was on /dev/sda1 during installation
UUID=7a250fb8-c16d-4a4e-9808-ec08ae92b6c6 /               ext4        errors=remount-ro 0       1
# swap was on /dev/sda5 during installation
UUID=13f367ae-dbaf-40ed-85c0-4072a2ebe426 none            swap        sw                0       0
/dev/sr0                                  /media/cdrom0   udf,iso9660 user,noauto       0       0
/dev/fd0                                  /media/floppy   auto        rw,user,noauto    0       0
arrakis:/shared                           /shared         nfs         defaults          0       0

The last entry in the example corresponds to a network filesystem (NFS): the /shared/ directory on the arrakis server is mounted at /shared/ on the local machine.

The format of the /etc/fstab file is documented in the fstab(5) manual page.

FOR VIDEREKOMMENDE Auto-montering

systemd is able to manage automount points: those are filesystems that are mounted on-demand when a user attempts to access their target mount points. It can also unmount these filesystems when no process is accessing them any longer.

Like most concepts in systemd, automount points are managed with dedicated units, using the .automount suffix. See systemd.automount(5) for their precise syntax.

Andre verktøy for auto-montering finnes, slik som automount i autofs-pakken eller amd i pakken am-utils.

Note also that GNOME, Plasma, and other graphical desktop environments work together with udisks2, and can automatically mount removable media when they are connected.

8.9.6. `locate` og `updatedb`

The locate command can find the location of a file when you only know part of the name. It sends a result almost instantaneously, since it consults a database that stores the location of all the files on the system; this database is updated daily by the updatedb command. There are multiple implementations of the locate command and Debian picked mlocate for its standard system. If you want to consider an alternative, you can try plocate which provides the same command line options and can be considered a drop-in replacement.

locate is smart enough to only return files which are accessible to the user running the command even though it uses a database that knows about all files on the system (since its updatedb implementation runs with root rights). For extra safety, the administrator can use PRUNEDPATHS in /etc/updatedb.conf to exclude some directories from being indexed.